Hva lokket deg til skogbransjen?

– Jeg er mer eller mindre oppvokst på et sagbruk, og det var der interessen min for skogen vokste frem. Men det var ikke selve sagbruksdelen jeg ville arbeide med. Det som lokket meg mer, var muligheten til å sette spor etter meg ved å samarbeide med grunneiere og skape verdi – både i dag og for kommende generasjoner.

– Skogen er et veldig langsiktig prosjekt, om man kan kalle det det. Det krever mye ansvar og kunnskap.

Hvordan har skogbruket endret seg?

– Skogene er ikke bare «granåkre» lenger. Fremtidens skoger føles mer som blandingsskoger. Granåkrene finnes fortsatt, men det blir mer variasjon innenfor bestandene, og skogene må skjøttes på en annen måte.

– Man må vise mer hensyn til ulike miljøer, for eksempel fuktige drag, kantsoner og andre sårbare deler av skogen.

Hvordan ser du på sertifisert skogbruk?

– Jeg har absolutt ingen problemer med å sette igjen hensyn, vise hensyn og skape merverdi – gjerne litt mer enn det sertifiseringen krever. Mange av kundene mine vil også gjøre det lille ekstra. Hvis kravet er tre høystubber per hektar, men det fungerer å sette igjen fem, så gjør man gjerne det.

– For meg er relasjonen med grunneieren et samarbeid. Det er grunneieren som bestemmer, og grunneierens ønsker veier tyngst, men det beste resultatet får man når det er en dialog.

Hvor mye påvirker grunneieren valget av maskin?

– Grunneieren ønsker kanskje ikke alltid en bestemt maskin. Men både vi og grunneieren kan se når det finnes fuktige drag eller dårligere bæreevne. Da foreslår vi mindre maskiner.

– På sjønære eller sårbare marker merkes forskjellen raskt. Regner det bare litt, kan en større maskin lage spor, mens en mindre maskin er mer skånsom. Den høres dessuten knapt, noe som er en stor fordel på steder med mange besøkende.

Hvorfor er de mindre maskinene viktige?

– De gir oss og grunneieren bedre forutsetninger, særlig når entreprenøren har tilgang til både større og mindre maskiner. I riktig type bestand hever det arbeidskvaliteten, reduserer markpåvirkningen og kan også gi et bedre økonomisk resultat.

– I stammetette første- og andretynninger er mindre maskiner veldig effektive. En større maskin trenger bredere kjøregater, noe som kan bety at mer skog enn nødvendig tas ut – skog som ellers kunne ha blitt stående og vokse.

Hvordan planlegger dere tiltak sammen med grunneieren?

– Vi lager en plan sammen med grunneieren for det kommende året. Det blir et underlag, nesten som en avtale, over hvilke arbeider som skal utføres. Men det er ikke helt låst. Mye styres av været og forholdene i skogen.

– Jeg synes det er veldig verdifullt når grunneieren blir med ut i skogen, viser interesse og snakker med entreprenøren. Da blir kommunikasjonen tydeligere, og alle arbeider mot det samme målet.

Hvordan fungerer samarbeidet med entreprenørene?

– Vi er kolleger som arbeider sammen. Entreprenøren, hogstmaskinføreren og lassbærerføreren er avgjørende for resultatet. Hvis kommunikasjonen ikke fungerer, er det en risiko for at arbeidet ikke blir utført etter grunneierens ønsker.

– Jeg prøver også å bringe videre positive tilbakemeldinger. Hvis en grunneier er fornøyd og sier at arbeidet ble fint utført, sørger jeg for at entreprenøren får høre det. De trenger den tilbakemeldingen minst like mye som alle andre.

Ser du forskjeller mellom generasjoner av grunneiere?

– Ja, den yngre generasjonen legger ofte mer vekt på hensyn, miljø og bærekraft. Det kan handle om batteridrevne ryddesager, elektriske motorsager eller at maskinene skal bruke HVO-drivstoff. Det er ikke alltid siste krone som avgjør.

– Samtidig trenger vi en balanse. Vi trenger skoger som produserer tømmer, men også skoger der vi tar mer hensyn. Jeg tror på en harmonisk blanding der ulike mål får plass.

Hvilken rolle spiller mindre maskiner i tettstedsnære skoger?

– I tettstedsnære skoger finnes det ofte turløyper, stier, skiløyper og mange mennesker i bevegelse. Det finnes også mange synspunkter og ønsker å ta hensyn til.

– I slike miljøer kan mindre maskiner være en stor fordel. I riktige skoger forstyrrer de ikke allmennheten på samme måte. De høres mindre, synes mindre og glir mer naturlig inn i skogsmiljøet.

Kan du gi et konkret eksempel der maskinvalget gjorde en forskjell?

– Vi gjennomførte en tynning i et område som skal bli våtmark. Bæreevnen var begrenset allerede fra starten, og der føltes det selvsagt å velge mindre maskiner både til hogst og utkjøring. – Det eneste problemet var at maskinene måtte komme seg over grøfter, så der måtte man bygge bruer. Men bruer hadde vært nødvendig uansett maskinstørrelse. Sluttresultatet ble fantastisk fint, og grunneieren var kjempefornøyd.

Hva betyr det når grunneieren er fornøyd?

– Når grunneieren sier takk for et fint utført arbeid, da sover man godt. Det er det man vil oppnå. Det er derfor vi gjør dette.